Utsjøgruvene
 

Utsjøgruvene ligger innenfor en bomveg og kan kun besøkes vha sykkel eller apostlenes hester. Den korteste vegen er sydfra Nes.

Med jevne mellomrom arrangerer Guldværket Cirkumferens kulturturer inn til Utsjøgruvene.

Fordi den er noe vanskeligere å besøke, følger en mer detaljert beskrivelse av området.

Som dere ser av kartet, finner vi Utsjøen med gruver og skjerp helt sør i Eidsvoll og helt nord i Nes kommune.

Gruve-og skjerp området går inn i 2 fylker 4 kommuner, Eidsvoll, N.Odal, Stange og Nes.
Gruvene ved Utsjøen ble startet i 1778, da med «staten» som eier. Dette varte til 1783, da nye eiere kom inn. Opp gjennom 150 år har det vært mange eiere og drivere i gullverket. All malmen fra Utsjøanleggene ble fraktet med hest på vinterføre til pukkverket på Knofsløkken, helt til 1796. Det var en skikkelig drøy tur.

I den tida Bernt Anker var eier ble det tatt opp enda ei Utsjøgruve. Denne ble ved starten, og i ettertid, regnet som den rikeste gruva ved gullverket. Da den likevel ble lagt ned, ble det skapt en mystikk omkring den. Et sagn forteller at gruva ble fylt igjen for at svenskene ikke skulle få tak i gullet. Det skal ha skjedd under Napoleonskrigen i 1808 eller 1809 da en svensk hæravdeling visstnok kom helt til Nes på Romerike.

Siden skal det ikke ha vært noen som har funnet igjen gruva, så den ligger nok der fortsatt med «alt» sitt gull.
Ei anna historie forteller at det var en mann som vitterlig fant gruva, men akkurat da han skulle fortelle videre hvor den lå, falt han død om.
Seinere har man forsøkt seg på en mer logiske forklaring på den forsvunnede gruva. Noen har ment at den ble satt under vann da Utsjøen ble ytterligere demt opp.
En moderne gullgraver (Tveter) har dykket i sjøen og funnet en gruveinngang i en vik på østsiden av sjøen. Kanskje dette er denne gruva?
Det skal ha vært funnet 300 g gull, noe som er 6 ganger mer enn det ved Brøstadgruva i samme periode. I 1788 ble det tatt ut 220 g gull og i 1789 drøye 100 g. Hvis de hadde fått kjørt fram mer malm til pukkverket på Knofsløkken, hadde det nok blitt mer både i 1788 og 1789, heter det i et notat fra dansken Bradt som skrev om området.

Ved Utsjøgruva ble det i 1795 i Bernt Ankers tid, bygd opp et helt anlegg med bolighus, pukkverk og demninger. Smelteverk ble det ikke bygd.
Pukkverket var bygd i tømmer med ei grunnflate på 15 x 10 m. Det var innredet med seks stempler for pukking av både guld-og koppermalm. I tillegg var det renner og benker for vasking av gull.
Arbeiderboligen var en tømmerbygning på 15 x 7.5 m, 15 omvarv høg og med 3 rom. Der var det kakkelovn og 4 fag med vinduer, noe som var sjeldent i den tida.
Utsjøen var demt opp med en demning av treverk. Demningen var 28,5 m lang, 5 m bred og nesten 4 m høg. Fra demningen gikk ei 60 m lang renne ned til vasshjulet ved pukkverket. Dette må ha ligget i Kampåa et sted.

I tillegg var det oppført en liten demning der man kunne slippe ut flomvannet. Denne sto kanskje ved det østre utløpet i sjøen. Selve sjøen er 3 km lang.
Virksomheten ved Utsjøen avtok raskt (til tross for at den var den mest lovende), og fra 1808 har det ikke vært drift i gruvene der.

Rester ved Utsjøen
Det fins en slagghaug ved åa som renner ut fra Utsjøen. Den er nesten nedgrodd av mose.
Det er skjerp og gruver og steinrøyser på begge sider av sjøen. Ca 500 m vest for Utsjøsundet, ligger ei gruve som er fylt med vann.
På østsida er flere skjerp og ei 17 m lang gruve innover i fjellet.

Nordenden av Utsjøen kalles for «Steindammen», men det er ingen dam der nå. Det kan imidlertid ha vært det i Ankertida. Der Murua renner ut i Utsjøen er det rester etter en steindam. Den kan ha vært laget for å nytte krafta til vasshjul til evt. sagbruk. Det trengtes mye materialer til oppbygginga av «Utsjøanleggene».

Maurdalen var hovedsete for hjemmefronten under slutten av 2. verdenskrig. Kara på skauen tok imot engelske våpenslipp på Laubergsmyra i 1944/45.

Bosetting
Det har vært bosetning på plassene rundt Utsjøen helt fram til 2. verdenskrig. Noen ble fraflyttet tidligere enn andre. Det var helst skogsarbeidere og sagbruksarbeidere som bodde der inne. Det har vært til dels store sagbruk i området.